KJÆRE FAMILIE OG VENNER! 🤗
Det er med mye glede vi kan se tilbake på året 2018. 🤗 Flere store begivenheter har funnet sted, og det skal litt til for å overgå dette året.
Som de fleste vet, begynte vi å bygge hus høsten 2017, etter en tidkrevende og møysommelig prosess med kommunen. Huset ble så bra som vi torde å håpe på! Sjøltegna, med alt på ett plan, og på ei tomt som vi rydda for skog, med god hjelp av svoger/bror Kristian. 👏👍 I slutten av april flytta vi inn! 😀
Gammelhuset ble solgt til et par fra Trondheim. De er heldigvis svært fornøyd med handelen! 😇
Men årets største begivenhet skjedde da vi ble besteforeldre til fineste Eileen 29. mars! 💕
Hun er såklart det vakreste som finnes! ❤ Blid som dagen er lang, og vi er svært glad i henne. 😘 Hennes far, eldstemann Christoffer ble 30 år i høst, og bor sammen med Eileen og sin fine Anette i en enebolig på Skogn. Der trives den lille familien godt. 😊
Sønn nr. 2, Jon Olav, bor i Trondheim og tar masterstudier i musikk- og ensembleledelse på Nord Universitet i Levanger. Han er blitt 25 år, og musikk er en stor del av livet hans. Han spiller i flere band, og bluesbandet Maldito vant årets Union Bluescup på Notodden i høst! Det resulterer i flere opptredener i inn- og utland det kommende året. Jon Olav er en travel mann, men prøver å komme hjem én gang i måneden når Frosta Storband har øvinger. Der briljerer han med sine gitarkunster. Bildet under er riktignok tatt under graduation i Liverpool i fjor, men mor er så stolt av sønnen sin at bildet tåler å vises i år også! Ingen av de to på bildet trenger vel nærmere presentasjon? 😉
Så er det minstebarnet Hanna, som blir 20 år i februar, og som har tatt et tøft yrkesvalg.
Hun startet som lærling i ambulansefag i høst. Hanna kom inn på sykepleierhøgskolen på Nord Universitet også, men valgte altså ambulanseutdanningen nå. De erfaringene hun erverver seg gjennom den akuttmedisinske tjenesten, blir nyttige å ta med seg inn i et eventuelt sykepleieryrke. Hun bor hjemme denne vinteren, men vi ser ikke så mye til henne. Enten jobber hun 12-timers skift på ambulansen, tar vakter på sykeheimen, eller er sammen med sine mange venner.
Lars og jeg har det altså veldig bra i det nye huset! Jacuzzi'n oppe på takterrassen blir mye brukt. 🤗
Jeg pendler til Sykehuset Levanger i min jobb som spesialsykepleier på dagkirurgisk avdeling. Jobben er både interessant og givende, og jeg har kommet fram til at trivselen på jobb veier opp for pendling og mye tid i bil.
Lars jobber som verksmester i Vinge Maskin, og bruker også mye tid i servicebilen, siden han har bortimot hele Norge som sin arbeidsplass. Han er altmuligmann; handy og lett å be. Det er svært lite som stopper den mannen! Løsninger finnes på det aller meste! 😁
Med mine foreldres tillatelse vil jeg også nevne dem i dette julebrevet. ❤
I juni fikk pappa vite at han har kreft i bukspyttkjertelen. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet. Dette siste halvåret har vært preget av et titalls sykehusinnleggelser og flere runder med dårlig almenntilstand. Han har ikke tålt cellegiftkurene han var forespeilet, og 5 uker med daglige stråledoser på St. Olavs tok veldig på. Men humøret hans må vi bare ta av oss hatten for! Han tar dagene slik de kommer, og godtar at de er sånn. Det er imponerende å se hvordan han takler sykdommen.
Mamma fortjener også ros. Hun står parat for pappa 24/7. Når han har vært innlagt på sykehuset og blir spurt om han har hjelp i heimen, sier han alltid at han har døgnkontinuerlig hjemmesykepleier og hjemmehjelp, for han har mamma. ❤
Men i sum har 2018 gitt oss svært mye! Livets dessert ~ lille Eileen ~, salg av hus, innflytting i et splitter nytt hus, trivsel på jobb, barn som har valgt utdanninger etter egne ønsker. Så får vi bare håpe at pappa blir frisk i det nye året....
GOD JUL TIL DEG! ❣
Hilsen Liv og Lars 🌲🔔🎅