Borte bra, men hjemme best, som kjent! 😇 Vi kom hjem nå i ettermiddag, etter nesten ei uke på campingtur. Det er supert å pakke campingvogna for tur, men det er også supert å rydde ut av den igjen, og endelig være hjemme! Og det er jo slik det bør og skal være også! ♥️
Vi hadde ett hovedmål for ferieturen, og det var å gå Vegatrappa.
Men før den ble tatt på torsdag, skjedde litt andre ting fra vi dro fra Frosta utpå ettermiddagen mandag.
Første overnatting tok vi ved Leksdalsvatnet. En nydelig kveld, der også myggen og knotten kjente sin besøkelsestid... Mygglyset hjalp ikke noe særlig, akkurat.
Men vi fikk spilt en omgang Yatsy før det ble mer fristende å sitte inne i vogna enn utenfor.
Lars tok et morgenbad før vi beveget oss litt lenger nord. Vi hadde god tid, for vi ventet på at Lars sin søster og svoger skulle komme fra Lundamo med gammelvogna vår! De skulle i bryllup i Stokmarknes, og takket ja til tilbudet om å låne den.
På sine mange jobbturer til Snåsa, fant Lars denne lille avstikkeren for ei god stund siden. Her parkerte vi for ett par timer i finværet. Tett inntil E6, men likevel godt skjermet. Vi satt der helt til regnet kom. Og det regnet kom som EI skur, fra tirsdag ettermiddag til onsdag formiddag. Dvs, på den tida vi var sammen med Hilde og Arne, regna det konstant. Det var vanskelig å få sove den natta, men søvnen fikk vi ta igjen senere. Vi fikk stå ved Circle K-stasjonen på Namskogan, og dermed ble det fricamp andre natta på rad for Lars og meg.
I år som i fjor tok vi en liten rast på denne fine rasteplassen. Da hadde vi nylig tatt farvel med de to som hadde en god del mil igjen å kjøre før de kom fram i Stokmarknes.
Vårt mål var adskillig nærmere, og vi kunne etterhvert se Torghatten.
Torghatten camping er romslig, og spesielt før det store innrykket har kommet igang. Vi fikk velge hvor vi ville stå, og det kostet 320 kr. pr. natt inkludert strøm, i motsetning til 450 kr. fra høysesongen startet 1. juli.
Når jeg pakker til tur, blir det gjerne med i overkant av det vi strengt tatt trenger. Men grillklype hadde jeg glemt...! Men man lar jo ikke hain Opprådd ta seg, så Lars fikset raskt den saken! 😄
Litt rå luft den kvelden, samt knott og mygg her også, så det var best å spise inne i vogna.
Vi måtte opp til Torghattenhullet i år også. Supert vær, i år som i fjor.
Det er massivt!
Vi gikk inn
gjennom hullet fra parkeringsplassen, og ut og ned på andre siden.
Dagen etter gikk vi opp på toppen av Torghatten, med sine 256 høydemeter. En varm og ganske krevende tur oppå "Naturens katedral", men mest plagsomt var det med alle fluene som var svært så interesserte i bar hud! 😡
Men turen var så absolutt verdt både svette og insektstikk. For en så formidabel utsikt bør man slite litt for! Tenk å være så heldige å få bo i et land som kan bidra med slike drops for øye og sjel!
Bilder hjelper en å minnes opplevelser, men kan aldri erstatte den store følelsen man kjenner på når man står der og skuer utover. Inntrykkene blir så enorme at man lurer på om de renner over, og den lykken man opplever er bare helt fantastisk god. 💚
Etter en god dusj og mat, tok vi den snaue 7 km lange sykkelturen
rundt Torghatten. For det meste flatt på god sti. Sånn omtrent midt i turen fant vi en merket sti opp til der flyet med 38 personer styrtet i 1988. Det var bratt og mye lengre dit enn vi hadde forestilt oss på forhånd, så dette ble virkelig litt av en trimdag. Men det var fint å finne minnetavla. 💜
Da denne kvelden var omme, kunne vi summere med at vi hadde sømfart Torghatten med å gå igjennom, oppå og sykle rundt den. 😁
Fin og stille kveld, til glede for både folk og knott...!
Campingen har også såkalte ærfuglhus som leies ut til turister. To av dem til venstre i bildet over. ☝️
Fredag morgen tok vi ferga fra Horn (Brønnøysund) til Igerøy på Vega. Vindstille og varmt på sjøen. Å besøke denne øya var altså et mål denne sommeren. Vi tøffet innom Ylvingen, som ble viden kjent etter serien "Himmelblå" i 2008.
Vi tenkte kanskje å ta hurtigbåten dit og sykle øya på langs (ca. 5 km vei) litt senere, men fant ut at det ikke var så givende likevel.
På Vega tok vi inn på Adventure Vega camping. En fin campingplass nært Floavannet. Fluer og knott her også, men det vet vi det er når man vil campere ved vann.
Så var det denne Vegatrappa, da! I nærmere 30 graders varme tok vi fatt på de 2000 trappetrinnene. Det begynte ganske så pent med klopper og noen trappetrinn helt nede ved strandkanten, mens det etterhvert tok seg opp når trappetrinnene ble både tettere og brattere.
Jeg hadde lest meg opp på denne trappa, og var veldig motivert til å ta de 2000 trinnene opp. Etter halvgått løp, fikk vi vite av noen som var på tur ned, at nå var det bare en 3-400 trinn igjen! What?! 😳 Skulle vi snytes for de 600 siste?? Mens jeg kjente litt på den følelsen, kjente Lars på en god motivasjon for å bli med helt opp til toppen. Han har hatt litt problemer med venstre fot, og mistet kraft i den etter turen opp til Litlheia for noen få uker siden. Han hadde nok stoppet på rundt 1000 trinn, hadde vi ikke fått vite at vi nærmet oss toppen mye raskere enn vi i utgangspunktet var klar over.
Vel oppe ved ravnen, var to pratsomme venninner fra Oslo villige til å ta de klassiske bildene som bare må takes! 😄
Mens dette bildet ☝️ var det Lars som tok...! 😁
Etter ei natt på Vega, pakket vi campingvogna for videre tur til Leka. Været snudde i løpet av morgentimene, fra 30 grader på dagtid og nærmest tropenatt, til vind, regn og 15 grader. På fergeturen mellom Gutvik og Leka var vi mutters alene som passasjerer, Lars og jeg! 😳
Jeg hadde lest om den rødoransje steinarten som er så spesiell for Leka, og på nordsiden av øya fant vi store områder med denne steinen.
Det skal, veldig kort fortalt, være havbunnskorpe som ble skjøvet på land for over 400 millioner år siden.
Lag på lag av ulike steintyper.
Biten som ble til Leka, skal visstnok ha blitt revet av fra det amerikanske kontinentet og presset til dit altså Leka ligger i dag. Vi ble anbefalt å besøke steinsenteret, men det var stengt mens vi var der. Og herved går jeg ikke noe dypere inn i den materien! 😁
Vi er ikke så veldig interessert i å besøke "alt" som et sted har å by på. Det finnes mye å lese om på nettet, og ethvert sted, lite eller stort, vil ha turistenes oppmerksomhet. Men vi er litt kjedelige på den måten. Vi går stort sett ikke på galleri, historiske sentre eller museer (bortsett fra Would Museum i Liverpool, da!). Vi er nok litt mer "praktiske" av oss. Trapper og topper er mye mer fristende!
Vi greide å skimte Torghatten fra Leka!
Borte er bra, men hjemme er definitivt best! ♥️ Nå blir vi hjemme i minst ei uke og koser oss med vårt nye guttebarnebarn som ble født 11. juni! 💙😘 Campingvogna innfridde på alle punkter! 👍👏
