SKRYTEVIDEO! 😁

Tok en liten runde i huset med mobilkameraet idag, og jeg har lagt inn min første YouTube-video! Prøver å få lagt på musikk, men foreløpig står det "Redigering pågår". Ikke sikkert det blir musikk - vi får se!

Omsider ble de siste håndtakene og fòringene montert på kjøkkeninnredninga. Kjøkkenet har jo vært fullt funksjonelt uten håndtak på de øverste skapene, men nå er det altså helt ferdig. Nok en gang pent utført av min kjære handyman! 💗

Lars mala ferdig andre strøket på vestsida av huset idag, og kunne legge ifra seg malekosten før denne søndagens middagsgjester kom.

Å SAMLE HUSMORPOENG

har jeg aldri brydd meg om, men det er sjølsagt stas å få skryt av en god middag eller kake! 😊

Idag kom mine foreldre på middag, og det første husmorpoenget skaffet jeg meg ved å servere en noe uvanlig søndagsrett:

Det er uvant å se Paps så snauklipt. Da håret begynte å legge seg i dotter på skuldrene og hodeputa, var det på tide å klippe av den tykke hårmanken. Ikke noen måne eller viker der, nei. Kløbben ble god, til tross for at jeg ikke liker å lage retten med nypoteter. Ballene blir så løse og uformelige med ferske poteter, men etter å ha silt av nesten en halvliter væske av de raspede potetene, ble resultatet bra, faktisk. Og søt, god dopp med lettsalta sideflesk til.... 😋👌

Etter at jeg laga kløbbrøra, innkasserte jeg  dagens andre poeng, idet jeg satte en gjærdeig som ble til skinkehorn. Det var ei bestilling fra 19-åringen som reiste til Rhodos etter jobb idag. Hun rakk ikke å spise middag før hun dro på en velfortjent ukestur til varmere strøk. Hun har jobba over 50 timer denne uka, og har vært fantastisk flink til å jobbe hele sommeren. 💗

Mams hadde med en nydelig bukett roser idag. 😊

Ja, jeg må bare vise fram resultatet av det tredje (velfortjente 🤪) husmorpoenget idag! 🤗 Tenkte ikke på å ta bilde mens kaka var hel, så derfor blir det bilde av ei halv kake i kjøleskapet, delvis dekket med plastfolie.

Nå blir det TV og strikking resten av kvelden. Fin opplading til ei ny uke. 😊

HELDIGE MEG! 💗😊

Dette innlegget blir i hovedsak viet min kjæreste, livsledsager, klippe, bestevenn,  støttespiller, samtalepartner, medmenneske, handyman og elskede Lars! 💗

På John Fogerty-konsert i Trondheim i fjor sommer.

Hos Kortmanns Lysfabrikk i Åsen står denne store stolen.

Vi koser oss veldig på hytta ilag, der Lars får servert frokost hver morgen.  Jeg vekker ham når maten står på bordet. Det er en måte å vise kjærlighet på! 💗

Ut i båt ved Orsand camping, der Lars skal feste kjetting til loddet som ligger på bunnen, som skal holde blåsa på plass. Her gjelder det å dykke og holde pusten så lenge at han får festa kjettingen. Selvfølgelig fikk han det til! 😁👍

En flott høstkveld ved Hovatnet.

Lars bygde det 20 m2 store spikerteltet vi hadde på Orsand camping. Bobla i vateren er der den skal være. 👌

Hvorfor alle disse superlativene og bildene her og nå? Jo, fordi han fortjener det! Lars har vært på jobbreise siden mandag, og jeg gleder meg VELDIG til han kommer hjem i ettermiddag! 💗
Han gjør hverdagen min enklere, og beriker livet mitt med sin lunhet, trygghet, gode humør, humor, kjappe og artige replikker, kunnskap, kløkt og mange andre gode egenskaper. Jeg har alltid sagt at jeg ikke er bekymra om noe går i stykker eller at det er noe jeg ikke får til, for Lars fikser det! 💪 Han er så løsningsorientert og ser sjelden mørkt på noe. Jeg pleier å si at jeg har idéene, og så virkeliggjør han dem. Vi er gode på samarbeid, og han er behagelig å jobbe sammen med. Vi har planlagt og bygd et hus vi er veldig fornøyde med, og her skal vi få en god alderdom, vi to! 💗

Jeg kan glede meg til hverdager, helger og ferier ilag med ham. På lange bilturer koser vi oss, der vi kan snakke om alt mulig. Jeg har vært selskapsdame for ham på flere jobboppdrag, og for ett par år siden tok jeg fly til Gardermoen for å møte ham der etter en jobb i Stavanger. Vi møttes seint på kvelden, lå på hotell og kjørte hjem dagen etterpå. 💗

Jeg er veldig glad og takknemlig for å ha Lars i livet mitt! 💗

Takknemlig er jeg også for blomster og gode ord jeg fikk fra kolleger på ortopedisk avdeling på sykehuset idag! 😊

Jeg har vært gjestearbeider der et halvt år nå, men på mandag er jeg tilbake til min gamle arbeidsplass på dagkirurgisk avdeling. Jeg var så heldig å få "hyre" på ortopedisk da jeg, etter tre og en halv DAG på sykeheimen, sto arbeidsledig i februar. Sykeheimsarbeid har aldri frista meg, men
det tvang seg på en måte fram å prøve det. Å få si opp en halvt års vikariat etter knappe fire dager, gå derfra uten noen form for krav eller forpliktelser, og etter ÉN time som arbeidsledig få 90% stilling i permisjonstida mi - ja, da har jeg all grunn til å være takknemlig og fornøyd! 🤗 Og når mine nye kolleger ber meg fortsette å jobbe på avdelinga, er det de beste skussmål å få.

Men nå skal jeg altså tilbake til å jobbe i ukedagene og ha fri helg og høytid. Jeg vil nok betegne jobben min som en kremjobb! 😊

I helga skal Lars og jeg kose oss og ta vare på nuet og hverandre! Man bør ikke ta alt som en selvfølge. Plutselig oppdager man at toget har gått  og mulighetene glapp mellom hendene på én. Men da er det for seint. Dit skal ikke vi komme, iallefall! 💗

IDAG, FOR 25 ÅR SIDEN

gledet Jon Olav verden med sin ankomst! ❤

Bildet over viser Jon Olav og Sir Paul McCartney under graduation i fjor sommer.  Han tok bachelor i musikk på LIPA - Liverpool Institute for Performing Arts. Jon Olav var først ute med å få håndtrykk og hilsen fra Sir'en, og var noget spent på forhånd. Han var uheldig og mistet hatten på tur over den røde løperen mot McCartney, og det gjorde ikke situasjonen noe bedre, akkurat. Ikke barebare å måtte bøye seg ned og hente hatten med kappe på under påsyn av flere hundre publikummere....! Med hatten på snei og håret i ansiktet ble det tatt bilde. 😊

Jon Olav er i midten av søskentrioen, og er nok den av de tre som "gjorde minst av seg" da han var liten. Fikk han en leke med fire hjul på, kunne han leke i timevis alene. Han var så rolig av seg at hans mormor nesten fikk dårlig  samvittighet når hun passet ham, fordi han krevde så lite....
Nå lager han mer lyd, i og med at musikk er hans store lidenskap. Han har planer om å livnære seg med musikken, både som utøvende musiker og lærer. Han har altså gått på LIPA (også kalt Paul McCartney-skolen), tatt musikkvitenskap og PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning), og starter nå med et masterstudium i musikk- og ensembleledelse på Nord Universitetet i Levanger. Men han må bo i Trondheim, der han har opparbeidet seg et godt musikermiljø.

En alltid blid og trivelig gutt! ❤
Gratulerer så mye med dagen, kjære Jon Olav! 😁🎉

EN NY HØST ER I ANMARSJ

Det er ikke bare kalenderen som forteller oss det, men også nye og gamle erfaringer. Blant det nye er dette:

Duggete vinduer over hele huset en tidlig morgen. Jeg ble ganske forskrekka da jeg så dette første gang. Det minnet om gamle og punkterte glassruter. Men jeg har lest meg opp på NorDan's sider, og finner ut at duggete vinduer på klare og kalde høst- og vårmorgener med høy luftfuktighet er et slags bevis på at de er av god kvalitet. Til forskjell fra gamle vinduer, som dugger på innsida av huset, dugger disse på utsida. Pga høy isolasjonsevne og lav u-verdi, slippes lite varme gjennom til utsida. Varmt inne + kaldt ute = kondens på utsida. Derfor er dugg på vinduene en tidlig morgen et kvalitetsstempel, faktisk. 🧐

Jeg har status som gressenke denne uka, og dermed ble det en hyttetur mutters alene idag. Fryseren er tom for blåbærsyltetøy, så nå må lageret fylles opp. Det går ikke fort når jeg plukker.....

....for jeg rensker bæra før jeg legger dem i bøtta.... Ja, jeg vet at det er tidkrevende, men da slipper jeg å sitte i evigheter og renske etterpå. 😊 Jeg har aldri likt å bruke bærplukker. Du kan tipse om både støvsuger og ristebrett, men no-no. Selektiv manuell plukking er min greie. Og jeg klarer å holde familien med blåbær gjennom vinteren, sjøl om det går sakte. 👍

Blåbær og tyttebær finnes like ved hytteveggen.

Oh shit - det er visst på tide å beise ferdig rekkverket, ser jeg.... 🙄

Naturen er bare helt fantastisk! 😍 Igår kveld ble jeg med mine beste venninner på en tur opp til et av Frostas flotteste utsiktspunkt, der vi ser store deler av Trondheimsfjorden og nabobygda Åsen:

Det er bratt stigning opp til Tronnobergskammen, så pulsen steg proporsjonalt med at praten mellom oss seks venninnene stilnet noe. Men det gjør bare godt å ta seg litt ut!

Tre andre var også på tur igår! ❤ Her er Christoffer med familien sin på tur opp til Stokkvola. Han tok snarveien ned med paraglider. Jeg synes dette snapchatbildet er så koselig, at jeg vil ta det med her i minneboka. 😊

SE ALLTID LYST PÅ LIVET💡

Se, det er ikke alltid like lett, Lillebjørn Nilsen! 🤦‍♀️
Idag var jeg igjen med da min far ble innlagt på sykehuset, og dette er tredje gang på under to måneder. Første cellegiftkur resulterte i lavt immunforsvar, så nå ligger han på enerom under antibiotikabehandling. Det er nokså tøffe tider for oss rundt ham nå, mens han sjøl tar den alvorlige sykdommen nesten bemerkelsesverdig pent. Han er opptatt av at vi skal ha det bra, og gjøre det vi har planlagt.
Etter flere timer på sykehuset idag, var det godt å få tenke på og gjøre noe annet i korte stunder. Som f.eks å få satt opp litt flere lyspunkt. Haha - det var jo akkurat det vi trengte, både konkret og abstrakt. 🤗

Da jeg tegna kjøkkenet og innredninga der, så jeg for meg hvor fint det kunne bli å ha glasskap på enden av kjøkkenøya, vendt mot spisebordet og stua forøvrig. Det ble minst like fint som jeg tenkte etter at handyman Lars monterte lys inni det:

Stua har hittil hatt nok lys gjennom de store vinduene, men nå begynner det å mørkne tidligere kveld for kveld. Da var det på tide å få mer lys over spisebordet, til dømes:

Taklampa har hvit glasskuppel i likhet med "ballene" over kjøkkenøya. Jeg ble veldig godt fornøyd med den. Dimming av pæra gjør lyset bekvemt, og her er et bilde av de tre kuplene i kveldslys:

Tar også med bildet av avtrekksvifta med "ufo"lyset. Den avgir et meget godt arbeidslys.

Bildet under viser de sotfarga glasspendlene i vindusrekka. Vi har valgt å ikke henge lysene i selve vinduene, men heller på stolpene imellom. På den måten blir glassflatene fri for gjenskinn, og ingenting forstyrrer utsikta.

Jeg har lest at stearinlys kan forårsake heksesot i nye hus. Det vil vi ikke ha, så jeg gikk til innkjøp av batterilys. I ettertid viser det seg at dette ikke er helt korrekt, så da bruker jeg likevel mange levende lys. Legger man noen ekstra kroner i innkjøpet av batterilys, kan man få veldig naturtro og flotte utgaver:

Lyslist med magnetspot'er har vi flere av, og det er en smart lyskilde. Det er bare å plukke ned eller endre plassering av spot'ene som det høver seg.

IKKE FOR AMATØRER OG GAMLINGER! ☺

"50 i skinn, men 30 i sinn!" pleier jeg å si når alder nevnes. Denne helga har vært et råkjør som bare unge og spreke folk makter! Iallefall liker jeg å tro det! 😁 Vi visste at disse dagene ville bli hektiske, men vi klarte å luke ut litt, slik at den ble noe roligere enn først planlagt.

La meg begynne med det siste, men også viktigste, først. Vårt lille barnebarn Eileen ble døpt idag i Alstadhaug kirke. 💕

To av mine stoltheter - tante Hanna og onkel Jon Olav - stilte som faddere. Dåpskjolen strikka jeg som 16-åring. 

Hanna og dåpsbarnefar Christoffer er døpt i denne, mens Jon Olav var 5 1/2 måned og for stor til kjolen da han ble døpt. Vi restaurerte hus på den tida han ble født, og ville bli ferdig med huset før vi hadde selskap for ham. Da sydde jeg bunad til ham istedet.

Igår ettermiddag kjørte vi til Valsøyfjord og retrofestival. 3 timer tar turen dit. Jon Olav og et av bandene han spiller i, hadde konsert der. Smokie fungerte bra som oppvarmingsband 😁, og fra midnatt og to timer ut i natta gjorde de en opptreden som slett ikke sto noe tilbake for det Smokie presterte. Nå er jeg en smule inhabil - må tilstå det - men Jon Olav og de sju andre bandmedlemmene framsto som adskillig mer vitale og engasjerte enn de tilårskomne ikonene fra Storbritannia. 

Mente å legge inn et opptak av "Smoke on the water", der Jon Olav briljerte fantastisk på gitaren gjennom hele låta, men den ble visstnok for stor å laste ned her. En skjermdump av opptaket er det jeg får til.

Vi starta på hjemturen i 02.30-tida, så med litt enkel matematikk er det lett å forstå at natta ble særdeles kort før vi skulle kjøre til kirka kl. 10. 🙈

Fredag etter jobb kjørte vi direkte til Trondheim og Trøndersk Matfestival. Der har vi vært mange ganger, og jeg imponeres over alt hva folk lager, dyrker og byr fram. Jeg føler meg rik, som kan gå fra bod til bod og velge hva jeg vil kjøpe av varer av ypperste kvalitet. Frostingene gjorde det i år også; ble kåret til festivalens beste stand! 🏆 Måten de tilbyr varene på, settingen og selvfølgelig kvaliteten avgjør juryens valg. Det var fullt av folk i det store teltet til frostingene, mens det var mer sporadisk med publikummere hos de andre. Inhabil her også, men fakta er fakta! 😉

Det ble indisk mat etterpå, etterfulgt av en kinopremiere. Det stod mellom "Mission Impossible 6" og "Book Club", og når jeg fikk  muligheten til å velge, ble det sistnevnte. Jeg var ikke særlig lysten på 2,5 timer action denne kvelden, så drøye halvannen time humor med bokklubbdamer i satt alder passet adskillig bedre. Dermed kom vi oss hjem innen fredagen var omme.

Denne helga ble altså rik på opplevelser. Nå er det godt å slappe av med spekepølse, skjenning og rømme. 😊 

Mandagen starter vi grytidlig på jobb, så noen laurbær å hvile på har vi ikke bruk for. 😊