Med fridag 1. mai, ble det 4-dagers arbeidsuke på meg, i og med at jeg jobba denne fredagen. Men, som en kollega pleier å si; helga blir da så kort når man jobber fredager! Og det har hun rett i! 😄 Etter en travel arbeidsdag var det godt å senke seg ned i jacuzzi'n sammen med min kjære denne fine fredagskvelden! 🥰
Vi telte på knappene om vi skulle ta med campingvogna og dra til Meråker på besøk til Mams, som er på opptrening på kurbadet. Men en invitasjon på rakfisk lørdag kveld, samt å utnytte det fine været til beising -
- avgjorde valget. Når Mams i tillegg sa at vi ikke behøvde å ta turen for hennes del, OG at dette er siste helga hun tilbringer på kurbadet, ble vi på bøgda.
I går fikk vi besøk av lille Emil 🩵
Emil er bra stødig i beina nå, men trenger støtte av Morfar når han skal gå.
Rakfisk, ja! Mitt første rakfiskmåltid spiste jeg for over tjue år siden. Etter det har jeg smakt det på et julebord. Det har ikke vært prioritert på min julebordstallerken etter den gang, men jeg er alltid åpen for at ting kan bli bedre! Så pga potensiell trivsel og et nytt syn (eller ny smak) på rakfisk, takket vi ja til invitasjonen. Og rakfisken var faktisk veldig god! Denne gangen ble det ikke tilbehør med rakfisk, men rakfisk med tilbehør! 😄
Jeg har lovt Mams å vaske i leiligheten hennes til hun kommer hjem på lørdag. Mams bruker ikke grønnsåpe. Det gjør jeg. Det dufter så herlig rent når jeg bruker den såpa! Jovisst har jeg hørt at den legger igjen ei hinne på gulv og inventar, og at det siste innenfor rengjøring er å vaske kun med kaldt vann 😳, men det bryr jeg meg fint lite om! Men altså, jeg kan vaske hos Mams i dag, siden det ikke kommer til å lukte grønnsåpe der uansett når hun kommer hjem! Ajax med sitronduft blir slett ikke det samme! Så det, så! 😤😆
Mens Lars dro til Abrahallen på Sveberg på motorshow, vasket jeg altså hos Mams, midt på blanke søndagen. Sykkelen ble festet bakpå bilen, og jeg fikk en fin sykkeltur hjem. For flere år siden - nærmere bestemt 13 - syklet jeg til og fra jobben på sykehuset flere ganger. Etter ryggoperasjonen i 2010, var jeg så happy over å være smertefri, at jeg trente masse fra mai og utover. Rekorden er en time og 39 minutter Frosta-Levanger. I dag brukte jeg en time og 5 minutter fra Åsen. Har aldri målt tida Åsen- Frosta før, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag. I følge NAF's veiviser, er denne veistrekningen 19,5 km.
Turen fra Åsen starter forholdsvis pent, med flere unnabakker. Den som har sykla gjennom Hoplatunnelen, vet at veien der slett ikke er flat. Det er en bra stigning fra Åsensida. Så går det etterhvert unna ned Forramarka, før Frostaporten er slutten på fine unnabakker der man kan la beina hvile og pulsen senkes. For fra kommunegrensa og fram til huset vårt, er det jammen sparsomt med hvileskjær. De to slake unnabakkene som er, tilsvarer mindre enn ett minutts tråkkepause. Men jeg er fornøyd med innsatsen! Og bare for å ha nevnt det ~ jeg har ikke elsykkel. Jeg skal aldri si aldri, men batterisykkel skal jeg ikke ha - ennå. 😁🚴♀️
Det ble mat fra Viva Italia på Lars og meg i kveld. Hvitløkssnadder var både enkelt og godt.
Avslapping med strikketøy og is i hagestua passer utmerket etter nok ei fin helg, og som opplading til jobb i morgen tidlig. 😇
Vi får satse på en tur med campingvogna neste helg ~ hvis været er brukbart. 🤞🥰