Jeg hadde så lyst til å dra på hytta denne helga! Joda, kaldt var det, men vi har da tre gode varmekilder der! Gassovn, parafinovn og vedovn. Og det skulle trenges, for hytta var mersom nedfrosset! 😱
Snø på vinduene, og tykt rimlag på veggene. Inne i hytta var det 15 minusgrader, mens utendørs var det 10 blå. Klok av skade fra en tidligere kald vinterdag, visste vi at hytta måtte ha samme temperatur som ute før vi kunne fyre i ovnen. For den gangen vi fyrte og all røyken veltet inn i hytta, og ingenting kom opp av pipa... For den gangen vi trodde at noe (les: dyr) hadde kilt seg fast i piperøret og derfor stengte for røykutløpet... For den gangen det gikk opp for oss at temperaturen rundt ovnen og pipa må være høyere enn ute, for ellers blir det null trekk...
Dette sto klart og tydelig for oss, så vi skulle sette på parafinovnen først. Hmmm.... Tre røde blink på lampa... Fram med instruksjonsboka. Den viste til for lav batterispenning. Det kunne ikke stemme, for spenninga var på 13 volt, og stort bedre kunne den neppe bli. Men kuldegradene begynte å bite på både hender, føtter og tålmodighet, så vi måtte fram med gassovnen som stod ute i boden. Men ville den tenne, da? Nope! Ny kompositt gassflaske, så her var det rikelig med gass. For kaldt for gassen?? Neeeei. Vi prøvde å få tent gnisten med en lighter, men den var like dau. Blussene på komfyren antente øyeblikkelig ved første forsøk, så da var det bare å komme seg ut til gasskapet og bytte flaske. Men neida. Ikke før Lars ga ovnen ett par kavringer med en skiftenøkkel. DA tente den på alle pluggene! 🔥👍
Men da var jeg helt tom for restvarme og et levelig humør. Begge deler var bunnskrapt, og kom ikke til å stige i takt med varmen i ei nedfrosset hytte. For det tar maaaaaange timer å komme seg på 20-tallet i Celsius.
Vi ble raskt enige om å dra hjem igjen. Man står jo i fare for å bli litt snufsete når man blir kald, og det må man ikke bli i disse tider! Da er det pinne 7 cm ned i nese og hals + karantene, og det er noe man må prøve å unngå å komme ut for.
Med full oppakking av mat for tre dager (ser ut til at vi spiser dobbelt så mye på hytta som hjemme 😳), kjørte vi innom Mams på turen hjem. Der ble det en sein lunch med godsaker fra sekken. Trivelig. 💖
Løkka er jo at vi ikke har så lang vei til hytta. En halvtimes tid i bil, og en drøy kilometer på ski. Vi fikk nå iallefall prøvd skiene for første gang denne vinteren. 🤪
Hjemme blomstrer andre stilken på amaryllisene.
Og løkka i livet er å ha et hus å komme hjem til når planene blir forandret, OG trives utmerket likevel! Og så er det godt å ha den hytta å dra til, sjøl om den denne helga ble for kald for meg. 😊