Det var det saksbehandleren møtte meg med idag, da jeg kom inn på kontoret hans, og i tillegg sang han "Her blir det Liv - rai-rai!"
Det har vært mange frustrerende møter inne på det kontoret de siste 13 månedene, men straks jeg kom inn døra idag, merka jeg at tonen var svært lettLiva, lettet og nesten feststemt. Han visste at min svoger og jeg hadde overvært kommunestyremøtet i går - han hadde fått høre det på morgenmøtet. Miljølederen var ikke fullt så glad, men det får så være. Ein kan ikkje gjera alle til lags, veit du. Sånn er det her i verden.
Nå skal fradelinga godkjennes, og jeg får godkjenningsvedtaket på e-post innen i morgen kl. 12. Ivrig som jeg er, spurte jeg om det nå bare var å ta oppatt kontakten med husbyggerfirmaet som har fulgt med i denne traurige saksgangen. Nja, vi kan nå vente litt, for han må undersøke det rent formelle som må gjøres før vi får grave- og byggemelding. Skal de som klagde på nabovarselet ha tilbakemelding på at naboklagen ikke taes til følge, og at fradeling innvilges? Jeg får vente å se hva som havner i innboksen min i morgen.
Jeg er entusiastisk når saker interesserer og fenger meg, og det vises godt på meg. Så også idag. Jeg måtte le litt av saksbehandlerens kommentar idet jeg gikk ut døra; jeg tror ikke du skal spise mer sukker idag...!
Sukkerinntak eller ikke - resten av dagen gikk som en drøm! :))
